Da opprøret i Syria startet hadde britiske Diana Darke nylig kjøpt et hus i gamlebyen i Damaskus. Den gangen var hun håpefull og trodde på en bedre tid for landet. Boka «Huset i Damaskus» handler om huset hun kjøpte i den eldgamle byen, om livet i gatene der Paulus vandret og de nye vennene hun fikk i den syriske hovedstaden. 

 

Foto av boka Huset i Damaskus

«Huset i Damaskus. En fortelling om Syria» kom nylig ut i pocket.

Gjennom huskjøpet fikk Diana Darke innsikt i hvordan regimet og det syriske byråkratiet fungerte, og hun ble fort en del av byens dagligliv. Men da krigen kom nærmere måtte Diana forlate landet. Venner av henne fikk bo i huset og gjennom dem fulgte hun krisen fra utsiden. Da krigsprofitører anga henne og vennene til det hemmelige politiet og overtok huset, gjorde hun et modig valg og reiste inn igjen i Syria for å kreve huset tilbake.

«Man kan ikke annet enn å beundre denne kvinnen …», Knut Hoem, NRK

Hva var det som tente interessen din for Midtøsten generelt og Syria spesielt?

Jeg har alltid vært tiltrukket av regionen som fødested for sivilisasjon, så da jeg som ung student hadde muligheten til å bytte til arabisk ved Universitetet i Oxford, grep jeg sjansen med en gang, selv om jeg aldri hadde vært der og heller ikke hadde noen familieforbindelser til Midtøsten. Min mor var tysk og min far var engelsk, så jeg hadde reist mye, men bare i Europa, og aldri øst for Hellas.

Denne boka handler om huset du kjøper og om Syria, men den handler vel så mye om menneskene du møter. Kan du si noe om hvordan disse møtene har påvirket ditt syn på Syria?

Syria er et veldig spesielt sted, det kan alle som har reist dit bevitne. Du kan kjenne lagene av historien der, særlig i Damaskus. Jeg opplevde det syriske folk som utrolig gjestfrie og fordomsfrie mot meg som vestlig kvinne. Jeg følte meg alltid akseptert som menneske, og fikk noen av mine dypeste vennskap der.

Sitrontre i hagen

Naturen går sin gang i gamlebyen, selv om Diana nå bor i London. En venn sendte henne nylig et bilde av sitrontreet i atrium-hagen hennes.

«Det jeg savner mest er lydene og lukten av Damaskus – lyden av bønnerop som beveger seg over byen og blander seg med kirkeklokkene søndags morgen, og lukten av sjasmin og sitrusfrukter, og de fredelige duene som jeg mater i atriet mitt.»

Det var en omstendelig prosess å kjøpe et hus i gamlebyen i Damaskus. Hva vil du si var det beste med den opplevelsen? Og kan du fortelle hva som ble den viktigste lærdommen du tok med deg?

Det beste med huskjøpet var å lære å være tålmodig og gå med strømmen. Jeg lærte å akseptere alle vanskeligheter som byr seg og stole på løsningene som mine syriske venner alltid fant. Vi lærte å le av problemer og jeg elsket humoren deres.

Tørka frukter til salgs

Tørka frukt til salgs, like rundt hjørnet for huset.

I Syria er det uvanlig å tegne noen form for forsikring, fordi det betyr at du ikke stoler på Gud. Kan du si noe om dette med å akseptere tidens gang og stole på Guds vilje, for din egen del?

I et land som Syria kan du ikke kjempe mot systemet, fordi det alltid vil vinne. Så du må stole på hjelp fra venner for å komme over hindringer som ser uoverstigelige ut. Til en viss grad, må du ha tro på at ting vil ordne seg, selv når det ser ut som alt jobber mot at du skal lykkes.

Bilde av Diana Darke i atriumhagen

Huset er fra den osmanske perioden og er bygget for kalde vintrer og varme somrer. Diana i atriet (avskjermet gårdsrom) med skyggefulle sitteplasser og en, om sommeren, kjølende fontene.

Du har senere skrevet en bok om islamsk arkitektur og hvordan det har påvirket den europeiske. Var det en interesse som ble født da du satt i ditt eget atrium i Damaskus?

Ja, det å kjøpe og restaurere huset i Damaskus utløste min interesse for arkitektur og utformingen av atrium (avskjermet uterom) som har utviklet seg over århundrer. Jeg ønsket å forstå huset, så dette førte til at jeg tok en master i islamsk kunst og arkitektur. Som barn var jeg så heldig at jeg fikk reise over hele Europa, så da jeg som student reiste i Midtøsten var jeg i stand til å sammenligne det jeg hadde sett i Europa med det jeg så i land som Syria, Libanon, Jordan og Egypt. Det ble klart for meg at mange arkitektoniske kjennetegn som jeg alltid hadde trodd var europeiske – som spisse vinduer og trekløver-arker og ribbekrysshvelv i gotiske katedraler – faktisk først hadde vært brukt i Østen, og beveget seg vestover inn i Europa senere.

Umayyade Moskeen og byen rundt

I nabolaget ligger Umayyade-moskeen, den tredje viktigste helligdommen i islam. Byggverket er fra perioden da Damaskus var hovedstad i det femte største imperiet i verdenshistorien. Byen Damaskus er 4000 år gammel.

Hva er unikt med huset ditt og denne delen av byen?

Gamlebyen innenfor murene i Damaskus er unik fordi den fortsatt føles som en eldgammel by. Alle de romerske portene er fortsatt der, alle i daglig bruk, og gateløpene går tilbake til bibelsk tid da Paulus kom til byen og ble omvendt til kristendommen. Byen har historiske monumenter fra alle perioder. Huset mitt ligger i et område med osmanske atriumhus, i et strøk med både shia- og sunnimuslimer, og med en genuin nabolagsfølelse. Jeg valgte den islamske delen fremfor det kristne kvartalet, siden jeg foretrakk atmosfæren der. Kun noen få utlendinger kjøpte hus i Damaskus, og de valgte å kjøpe i det kristne kvartalet, så folk ble veldig overraska over at jeg valgte å bo i det muslimske området.

 

Utsikt fra huset, himmel og hustak og beplantning i hagen

Utsikt over byen, fra huset til Diana.

«Det frister stort å besøke de stedene hun skriver om, møte menneskene og dykke ned i arabisk kunst, filosofi og arkitektur», Ellen Engelstad, Klassekampen

Hvordan var det å sitte på innsiden da krigen brøt ut?

Det føltes ganske uvirkelig, å være der når den første fredelige demonstrasjonen oppsto i gamlebyen nær Umayyade-moskeen. Jeg var håpefull på den tiden, trodde at det kanskje var begynnelsen på en bedre tid for landet, et oppgjør med Assad-familiens kvelende og korrupte diktatur siden 1970.

Har du noen gang vært redd for ditt eget liv etter å ha kritisert Syriske myndigheter?

Ikke egentlig, det var farlig for meg da jeg dro tilbake i 2014 for å kreve huset mitt tilbake, da krigen var på sitt høydepunkt, etter at det ble stjålet fra meg av krigsprofitører. Men jeg vil alltid tale ut mot det syriske regimet, for å være sikker på at alle forstår at det er et kriminelt regime som fortjener å bli sanksjonert og stå til rette for sine handlinger.

Dør slått inn

Det var dramatisk da Diana måtte reise mot flyktningestrømmen inn til Damaskus for å ta huset tilbake.

Hvordan vurderer du situasjonen for det syriske folk 10 år etter uroen og krigen startet?

Det er helt fortvilende nå for syrerne som er igjen i landet, med økonomisk kollaps, og folk som må stå i kø for all mat, for brød og drivstoff. Over 90% av syrerne lever nå under fattigdomsgrensen, og over halvparten av befolkningen har blitt drevet ut av hjemmene sine. Verden har mistet interessen og har ingen vilje til å løse krisen, og så lenge Assad holder seg ved makten, støttet av Putins Russland og Iran, kan det ikke være noen fremgang i en politisk overgang, så ingen gjenoppbygging kan finne sted. USA-ledede sanksjoner, støttet av Europa, er på plass mot Assad-regimet, så det er en fastlåst situasjon så lenge Assad blir værende.

Diana Darke har bodd storparten av sitt voksne liv i den arabiske verden

Hun er utdannet i arabisk ved Oxford University og har løpet av de siste 35 årene etablert seg som en av de ledende eksperter om Midtøsten i Storbritannia. I tillegg til å være forfatter for flere bøker om Midtøsten har hun skrevet for BBC, The Sunday Times, The Guardian, The Daily Telegraph og The Financial Times. Darke har arbeidet som oversetter og konsulent i flere arabiske land, men har helt siden første gangen hun besøkte Syria hatt en særlig interesse for landet. Hun er dypt engasjert i skjebnen til det syriske folk.

Aktuelle bøker skrevet av Diana Darke:
Huset i Damaskus. En fortelling om Syria
Stealing from the Saracens. How islamic Architecture Shaped Europe
The Last Sanctuary in Aleppo, A remarkable true story of courage, survival and hope
The Merchant of Syria. A history of Survival

Les mer om hennes engasjement på twitter @dianadarke og nettsiden dianadarke.com